Guide til Krisehåndtering og Beredskapsplan | EcoOnline

Krisehåndtering og beredskapsplan i din virksomhet

Få oversikt over beredskapsplaner og krisehåndtering fra virksomhetens ståsted.

Guide - Slik utarbeider du en beredskapsplan

Crisis Management_DK pillar page-1

Krisehåndtering

Krisehåndtering og beredskapsplanlegging er avgjørende for å sikre en trygg og effektiv respons på en nødsituasjon. I denne bloggen vil vi diskutere hva krisehåndtering og beredskapsplanlegging er, hvorfor det er viktig, og hvordan din bedrift kan utvikle en solid plan for å takle uventede hendelser.

Kapittel 1

Hva er krisehåndtering og beredskapsplanlegging?

Krisehåndtering og beredskapsplanlegging er to tett sammenkoblede konsepter som hjelper organisasjoner med å forberede seg på, respondere på og gjenopprette fra uforutsette kriser og nødsituasjoner. Her er en mer detaljert forklaring av begrepene:

a) Krisehåndtering

Krisehåndtering er en samling av prinsipper, metoder og teknikker som brukes for å identifisere, vurdere og håndtere kriser som kan true en organisasjons funksjon, omdømme eller eksistens. Den innebærer en systematisk tilnærming til å forberede seg på potensielle kriser, reagere på dem når de oppstår og gjenopprette etter at krisen er over.

b) Beredskapsplanlegging

Beredskapsplanlegging er en metodisk prosess som involverer å lage en strategi og handlingsplan for hvordan en organisasjon skal forberede seg på, reagere på og gjenopprette fra en krise. En beredskapsplan er et skriftlig dokument som inneholder detaljerte instruksjoner og retningslinjer for organisasjonens respons før, under og etter en krise.

Se Harald forklare mer om Krisehåndtering

 

Kapittel 2

Hvorfor er krisehåndtering og beredskapsplanlegging viktig?

Krisehåndtering og beredskapsplanlegging er avgjørende for organisasjoner av alle størrelser og typer, da de bidrar til å forberede og beskytte mot potensielle kriser og nødsituasjoner. Nedenfor er noen av de viktigste grunnene til at krisehåndtering og beredskapsplanlegging er viktig:

a) Reduserer risikoen for skade på mennesker, eiendeler og miljøet

En av de viktigste målene med krisehåndtering og beredskapsplanlegging er å redusere risikoen for skade på mennesker, eiendeler og miljøet i tilfelle en krise. En godt forberedt organisasjon vil være bedre i stand til å redusere skadeomfanget og beskytte liv, eiendeler og miljøet fra alvorlige konsekvenser.

b) Bidrar til å opprettholde virksomhetens kontinuitet og omdømme

Kriser kan føre til betydelige driftsavbrudd og skade på organisasjonens omdømme. Ved å ha en solid krisehåndteringsplan og beredskapsplan på plass, kan organisasjoner raskt gjenopprette og opprettholde kontinuitet i virksomheten, samt beskytte deres omdømme i markedet og blant interessenter.

c) Forbedrer organisasjonens evne til å reagere raskt og effektivt på en krise

En godt utformet beredskapsplan gir organisasjonen et veikart for hvordan man skal reagere på en krise. Dette inkluderer klare retningslinjer og prosedyrer, kommunikasjonsstrategier og ansvarsfordeling. Når en krise oppstår, vil organisasjonen være bedre forberedt og i stand til å reagere raskt og effektivt, noe som kan redusere den negative effekten av krisen.

d) Oppfyller juridiske krav og bransjestandarder

I mange land og bransjer er det juridiske krav og standarder for å ha en beredskapsplan på plass. Disse kravene er utformet for å beskytte ansatte, kunder og samfunnet som helhet fra potensielle farer og konsekvenser av kriser. Ved å utvikle og opprettholde en beredskapsplan, vil organisasjonen sikre at den er i samsvar med gjeldende regelverk og bransjestandarder.

e) Fremmer en sikkerhetskultur og økt beredskap

Ved å fokusere på krisehåndtering og beredskapsplanlegging, vil organisasjonen fremme en kultur der sikkerhet og beredskap prioriteres. Dette kan bidra til å øke bevisstheten om potensielle risikoer og trusler og oppmuntre ansatte til å ta aktivt ansvar for sin egen og kollegers sikkerhet. En sterk sikkerhetskultur vil også bidra til å forbedre organisasjonens generelle ytelse, ettersom ansatte som føler seg trygge og ivaretatt, vil være mer engasjerte og produktive.

f) Styrker samarbeid og koordinering

Krisehåndtering og beredskapsplanlegging krever samarbeid og koordinering på tvers av ulike avdelinger og nivåer i organisasjonen. Dette fører til bedre kommunikasjon og samarbeid mellom ansatte, som igjen kan ha positive virkninger på organisasjonens generelle ytelse og effektivitet.

g) Forbereder organisasjonen for uforutsette hendelser

Ingen organisasjon er immun mot uforutsette hendelser, enten det er naturkatastrofer, teknologiske feil, terrorangrep eller andre kriser. Ved å ha en grundig krisehåndteringsplan og beredskapsplan, vil organisasjonen være bedre rustet til å håndtere disse uforutsette hendelsene og redusere deres potensielle innvirkning.

h) Bidrar til kontinuerlig forbedring og læring

Krisehåndtering og beredskapsplanlegging innebærer også å lære av tidligere erfaringer og bruke denne kunnskapen til å forbedre fremtidige tiltak. Gjennom regelmessig evaluering og oppdatering av beredskapsplanen, samt etter-aksjonsgjennomganger etter kriser eller øvelser, vil organisasjonen kunne identifisere og implementere forbedringer som bidrar til en mer robust og effektiv respons på fremtidige kriser.

Sammenfattende er krisehåndtering og beredskapsplanlegging viktig for organisasjoner for å redusere risikoen for skade på mennesker, eiendeler og miljøet, opprettholde virksomhetens kontinuitet og omdømme, forbedre evnen til å reagere raskt og effektivt på en krise, oppfylle juridiske krav og bransjestandarder, fremme en sikkerhetskultur og økt beredskap, styrke samarbeid og koordinering, forberede organisasjonen for uforutsette hendelser, og bidra til kontinuerlig forbedring og læring.

New call-to-action

Kapittel 3

Trinn for å lage en beredskapsplan

Utvikling av en krisehåndteringsplan og beredskapsplan innebærer en rekke trinn som hjelper organisasjonen å forberede seg på, reagere på og gjenopprette fra en krise. Her er en detaljert oversikt over trinnene som er involvert i denne prosessen:

a) Risikovurdering og analyse

Det første trinnet i å utvikle en beredskapsplan er å identifisere og analysere potensielle kriser og trusler som organisasjonen kan stå overfor. Dette innebærer en systematisk gjennomgang av organisasjonens drift, ressurser, prosesser og eksterne faktorer for å identifisere sannsynlige kriser og deres potensielle konsekvenser. Risikovurderingen bør vurdere både sannsynligheten og alvorlighetsgraden av hver krise og danne grunnlaget for prioritering av tiltak og ressurser.

b) Utvikle en krisehåndteringsstrategi

Basert på risikovurderingen, bør organisasjonen utvikle en overordnet krisehåndteringsstrategi som beskriver målene og prinsippene for organisasjonens respons på en krise. Denne strategien bør inkludere retningslinjer for prioritering av sikkerhet, kommunikasjon, ansvar og koordinering, samt en plan for gjenoppretting og kontinuitet i virksomheten.

c) Etablering av krisehåndteringsteam og ansvarsfordeling

Organisasjonen bør opprette et krisehåndteringsteam som har ansvar for å koordinere og lede organisasjonens respons på en krise. Dette teamet bør inkludere representanter fra ulike avdelinger og nivåer i organisasjonen og ha klart definerte roller og ansvarsområder. Det er viktig å sørge for at alle teammedlemmer er kjent med sine oppgaver og ansvar og at det er etablert klare kommunikasjonskanaler og beslutningsprosesser.

d) Utarbeide en kommunikasjonsplan

Effektiv kommunikasjon er avgjørende for en vellykket krisehåndtering. Organisasjonen bør utarbeide en kommunikasjonsplan som beskriver hvordan informasjon skal deles både internt og eksternt under en krise. Denne planen bør inkludere retningslinjer for hvem som skal kommunisere hva og til hvem, samt hvilke kommunikasjonskanaler og verktøy som skal brukes.

e) Utvikle prosedyrer og handlingsplaner for kriser

Basert på risikovurderingen og krisehåndteringsstrategien, bør organisasjonen utvikle detaljerte prosedyrer og handlingsplaner for å håndtere hver identifisert krise. Disse planene bør inneholde trinnvise instruksjoner for hvordan organisasjonen skal reagere på og gjenopprette fra hver krise, samt tiltak for å redusere skade og beskytte mennesker, eiendeler og miljøet. Handlingsplanene bør også identifisere nødvendige ressurser, som personell, utstyr og finansiering, samt tidsrammer og prioriteringer for hver fase av kriseresponsen.

f) Opplæring og øvelser

For å sikre at alle ansatte og ledere er forberedt på å håndtere en krise, bør organisasjonen tilby opplæring og øvelser som er relevante for deres roller og ansvar. Opplæringen kan omfatte teoretiske presentasjoner, praktiske demonstrasjoner, simuleringer og scenariebaserte øvelser. Øvelser bør gjennomføres regelmessig for å teste og evaluere organisasjonens krisehåndteringsplan og beredskapsplan, samt for å identifisere og forbedre eventuelle svakheter eller mangler.

g) Gjennomgang og oppdatering av krisehåndteringsplan og beredskapsplan

Krisehåndteringsplanen og beredskapsplanen bør være levende dokumenter som gjennomgås og oppdateres regelmessig for å sikre at de forblir relevante og effektive. Dette kan innebære å oppdatere risikovurderingen, revidere strategier og handlingsplaner, justere roller og ansvar, og forbedre kommunikasjonsplanen. Organisasjonen bør også gjennomføre etter-aksjonsgjennomganger etter kriser eller øvelser for å lære av erfaringene og implementere nødvendige forbedringer.

h) Inkludering av interessenter og eksterne partnere

I mange tilfeller vil organisasjonens respons på en krise involvere samarbeid med eksterne partnere, som nødetater, myndigheter, leverandører, kunder og medier. Det er viktig at organisasjonen inkluderer disse interessentene i sin krisehåndteringsplan og beredskapsplan, og etablerer klare retningslinjer og prosedyrer for samarbeid og koordinering under en krise.

Ved å følge disse trinnene vil organisasjonen kunne utvikle en omfattende krisehåndteringsplan og beredskapsplan som forbereder den på å reagere effektivt på kriser og minimere deres potensielle innvirkning. Dette vil bidra til å beskytte mennesker, eiendeler og miljøet, opprettholde virksomhetens kontinuitet og omdømme, og styrke organisasjonens generelle beredskap og sikkerhetskultur.

guide beredeskapsplan

Kapittel 4

Eksempler på krisesituasjoner som krever en beredskapsplan


Det finnes en rekke forskjellige krisesituasjoner som organisasjoner kan stå overfor, og som krever en solid beredskapsplan for å sikre en effektiv og rask respons. Her er noen eksempler på potensielle krisesituasjoner:

a) Naturkatastrofer

Naturkatastrofer som flom, jordskjelv, orkaner, stormer og skogbranner kan forårsake betydelige skader på organisasjonens infrastruktur, eiendeler og ressurser, samt sette ansattes liv og helse i fare. Beredskapsplaner for naturkatastrofer bør inkludere tiltak for å beskytte mennesker og eiendeler, samt planer for gjenoppretting og kontinuitet i virksomheten etter katastrofen.

b) Teknologiske ulykker og svikt

Teknologiske ulykker, som eksplosjoner, kjemiske lekkasjer eller brann i anlegg, samt svikt i kritiske systemer, som strømbrudd eller IT-systemsammenbrudd, kan føre til driftsavbrudd, skade på eiendeler og potensiell skade på mennesker og miljøet. En beredskapsplan for teknologiske ulykker og svikt bør inneholde tiltak for å minimere risikoen for slike hendelser, samt prosedyrer for å håndtere dem effektivt dersom de oppstår.

c) Terrorangrep og sikkerhetstrusler

Organisasjoner kan også bli utsatt for terrorangrep, cyberangrep, spionasje eller andre sikkerhetstrusler som kan sette ansattes liv og helse i fare, skade organisasjonens eiendeler og infrastruktur, og påvirke virksomhetens kontinuitet og omdømme. En beredskapsplan for terrorangrep og sikkerhetstrusler bør inneholde tiltak for å forebygge og avverge slike trusler, samt prosedyrer for å reagere raskt og effektivt dersom de oppstår.

d) Økonomiske kriser og markedsforstyrrelser

Økonomiske kriser, som resesjoner, markedsforstyrrelser eller betydelige endringer i forretningsmiljøet, kan påvirke organisasjonens økonomiske stabilitet og evne til å opprettholde virksomheten. Beredskapsplaner for økonomiske kriser bør inkludere strategier for å håndtere finansielle utfordringer, tilpasse seg endrede markedsforhold og opprettholde virksomhetens kontinuitet.

e) Omdømmekriser

Omdømmekriser, som kan oppstå som et resultat av skandaler, ulykker, ledelsesfeil eller negative medieoppslag, kan ha en betydelig innvirkning på organisasjonens omdømme, kundetillit og markedsverdi. En beredskapsplan for omdømmekriser bør inneholde strategier for å identifisere og håndtere potensielle trusler mot organisasjonens omdømme, samt prosedyrer for å kommunisere effektivt med interessenter, media og publikum under en krise.

f) Pandemier og folkehelsekriser

Pandemier og folkehelsekriser, som COVID-19-pandemien, kan ha vidtrekkende konsekvenser for organisasjoner, inkludert driftsavbrudd, arbeidskraftmangel, forsyningskjedeproblemer og økonomiske utfordringer. En beredskapsplan for pandemier og folkehelsekriser bør inneholde tiltak for å beskytte ansattes helse og sikkerhet, opprettholde virksomhetens kontinuitet og tilpasse seg endrede forretningsforhold og regulatoriske krav.

g) Juridiske og regulatoriske kriser

Organisasjoner kan også stå overfor juridiske og regulatoriske kriser, som kan oppstå som et resultat av brudd på lover og regler, rettssaker, bøter, sanksjoner eller tap av lisenser og tillatelser. En beredskapsplan for juridiske og regulatoriske kriser bør inneholde tiltak for å sikre overholdelse av gjeldende lover og regler, samt prosedyrer for å håndtere rettssaker, myndighetskontakt og potensielle sanksjoner.

Ved å forberede seg på disse og andre potensielle krisesituasjoner gjennom en grundig og godt gjennomtenkt beredskapsplan, vil organisasjonen være bedre rustet til å håndtere kriser effektivt, redusere deres potensielle innvirkning og opprettholde virksomhetens kontinuitet og omdømme.

Se webinaret: Crisis Management: What, why and how to

Kapittel 5

Hvordan forberede ansatte på en krise

For å forberede ansatte på en krise og sikre en effektiv respons, bør organisasjonen fokusere på følgende områder:

a) Opplæring og bevisstgjøring

Opplæring og bevisstgjøring av ansatte er avgjørende for å sikre at de er forberedt på å håndtere en krise. Dette kan omfatte:

  • Generell opplæring i organisasjonens krisehåndteringsplan og beredskapsplan, inkludert deres roller og ansvar i en krisesituasjon
  • Spesifikk opplæring i de ulike krisesituasjonene som kan oppstå, og hvordan man skal reagere på dem
  • Opplæring i bruk av nødvendig utstyr og verktøy, for eksempel førstehjelpsutstyr, brannslukkere og nødkommunikasjonssystemer
  • Opplæring i kommunikasjon og samarbeid under en krise, inkludert hvordan man skal samhandle med kolleger, ledere, eksterne partnere og nødetater

b) Øvelser og simuleringer

Regelmessige øvelser og simuleringer av potensielle krisesituasjoner er viktige for å teste og forbedre organisasjonens beredskap og evne til å håndtere kriser. Dette kan omfatte:

  • Scenariebaserte øvelser som simulerer ulike krisesituasjoner og utfordrer ansatte til å reagere på dem i henhold til organisasjonens krisehåndteringsplan og beredskapsplan
  • Praktiske øvelser, for eksempel brannøvelser og evakueringsøvelser, som gir ansatte muligheten til å øve på de fysiske handlingene som kreves i en krisesituasjon
  • Øvelser som involverer eksterne partnere og nødetater, for å teste samarbeid og koordinering i en krisesituasjon

c) Kommunikasjon og informasjonsdeling

For å sikre at ansatte er forberedt på en krise, er det viktig å etablere klare kommunikasjonskanaler og informasjonsdelingsprosesser. Dette kan innebære:

  • Regelmessig deling av informasjon om organisasjonens krisehåndteringsplan og beredskapsplan, inkludert oppdateringer og endringer
  • Etablering av et internt krisekommunikasjonssystem, som sikrer at ansatte raskt kan motta og dele informasjon i en krisesituasjon
  • Oppdatering av ansatte om potensielle trusler og kriser, samt tiltak som er iverksatt for å forebygge og håndtere dem

d) Støtte og omsorg for ansatte

For å hjelpe ansatte med å håndtere stress og usikkerhet som kan oppstå under en krise, bør organisasjonen tilby støtte og omsorg. Dette kan inkludere:

  • Tilgang til psykologisk støtte og rådgivningstjenester
  • Opplæring i stresshåndtering og selvhjelpsteknikker for å hjelpe ansatte med å takle presset i en krisesituasjon
  • Å etablere et støttenettverk av kolleger og ledere som ansatte kan kontakte for veiledning og støtte under og etter en krise
  • Fleksibilitet i arbeidsforhold, som muligheten for å jobbe hjemmefra eller tilpasse arbeidstiden, for å imøtekomme ansattes behov under og etter en krisesituasjon

e) Evaluering og forbedring

Etter hver krise eller øvelse bør organisasjonen gjennomføre en evaluering for å identifisere læringspunkter og muligheter for forbedring. Dette kan omfatte:

  • Gjennomgang av ansattes ytelse og respons under krisen eller øvelsen for å identifisere eventuelle svakheter eller mangler i opplæring og beredskap
  • Innsamling av tilbakemeldinger fra ansatte om deres erfaringer og oppfatninger av organisasjonens krisehåndtering og beredskap
  • Implementering av nødvendige endringer og forbedringer i opplæring, øvelser, kommunikasjon og støtte for å sikre at ansatte er bedre forberedt på fremtidige kriser

Ved å fokusere på disse områdene vil organisasjonen kunne forberede ansatte på en krise, øke deres evne til å reagere effektivt og raskt, og minimere potensielle skader og tap. Dette vil også bidra til å styrke organisasjonens generelle beredskap og sikkerhetskultur, og sikre at den er godt rustet til å håndtere kriser og deres potensielle innvirkning.

Les en strategisk tilnærming til krisehåndtering.

Kapittel 6

Vedlikehold og oppdatering av beredskapsplanen

For å sikre at en beredskapsplan forblir relevant og effektiv, er det viktig å regelmessig vedlikeholde og oppdatere den. Dette kan omfatte følgende trinn:

  1. Gjennomgang av planen

Beredskapsplanen bør gjennomgås regelmessig, for eksempel årlig eller etter en større endring i organisasjonen eller dens drift. Gjennomgangen bør omfatte en vurdering av planens relevans og effektivitet, og identifisere eventuelle endringer som må gjøres for å sikre at den fortsatt er oppdatert og tilpasset organisasjonens behov.

  1. Tilbakemelding og læringspunkter fra øvelser og kriser

Etter hver øvelse eller krise bør organisasjonen samle tilbakemeldinger og læringspunkter for å identifisere områder der beredskapsplanen kan forbedres. Dette kan omfatte å vurdere planens effektivitet i å håndtere krisen, samt identifisere eventuelle hull eller svakheter som bør adresseres.

  1. Oppdatering av planen

Beredskapsplanen bør oppdateres for å reflektere endringer i organisasjonen, dens drift og eksterne faktorer som kan påvirke kriserisikoen. Dette kan omfatte å oppdatere kontaktopplysninger, ressurser, prosedyrer og ansvar, samt inkludere nye trusler og risikoer som organisasjonen kan stå overfor.

  1. Endringer i lover og forskrifter

Organisasjonen bør holde seg oppdatert på endringer i lover, forskrifter og bransjestandarder som kan påvirke krisehåndtering og beredskapsplanlegging. Planen bør oppdateres for å sikre at den overholder gjeldende krav og anbefalinger.

  1. Opplæring og kommunikasjon

Når beredskapsplanen er oppdatert, er det viktig å sørge for at ansatte er informert om endringene og mottar nødvendig opplæring for å kunne utføre sine roller og ansvar i en krisesituasjon. Dette kan omfatte å tilby opplæringskurs, holde informasjonsmøter eller distribuere oppdatert informasjon via e-post eller interne kommunikasjonskanaler.

  1. Gjennomføring av oppdaterte øvelser og simuleringer

Etter at beredskapsplanen er oppdatert, bør organisasjonen gjennomføre nye øvelser og simuleringer for å teste planens effektivitet og ansattes forståelse av deres roller og ansvar. Dette vil bidra til å identifisere ytterligere områder for forbedring og sikre at planen forblir robust og effektiv.

Ved å følge disse trinnene vil organisasjonen kunne vedlikeholde og oppdatere sin beredskapsplan på en systematisk og effektiv måte, og sikre at den for blir relevant og tilpasset organisasjonens behov og risikoprofil. Dette vil bidra til å styrke organisasjonens evne til å håndtere kriser effektivt, redusere potensielle skader og tap, og opprettholde virksomhetens kontinuitet og omdømme.

En godt vedlikeholdt og oppdatert beredskapsplan vil også bidra til å skape en sterkere sikkerhetskultur i organisasjonen, der ansatte forstår betydningen av krisehåndtering og er forberedt og i stand til å reagere på kriser på en effektiv og samordnet måte.

Til slutt vil en proaktiv tilnærming til vedlikehold og oppdatering av beredskapsplanen også kunne bidra til å oppfylle kravene fra regulatorer, kunder, investorer og andre interessenter, og demonstrere organisasjonens engasjement for å beskytte sine ansatte, eiendeler og omdømme i møte med potensielle kriser.

Book et 20-minutters online-møte og se vår programvare - Crisis Manager

La oss vise deg, hvordan du kan sikre god og effektiv krisehåndtering med vår programvareløsning, Crisis Manager.

Book et kort møte >
Pal-900x900

Pål Degerstrøm

VP R&D, EcoOnline